Ingrid Mathilde og Olíver er for meg som for alle andre foreldre – det viktigste i livet mitt . Når jeg idag fikk en fortvilet liten frøken som kom gråtende inn til meg ble jeg helt fortvilet. Jeg synes jo selv at jeg har verdens vakreste barn, jeg finner rett og slett ingen “feil” på dem , jeg er så trollbundet av mammakjærlighet.

Idag kom Mathilde gråtende inn, hun hadde lekt litt med barna her og som de fleste sikkert forstår er det mye ” pappaen min er “sterkere” enn pappaen din prat” altså, har en vært i Spania har den andre vært en ENDA finnere plass, og har en flott prinsesse kjole har gjerne den andre en enda finere.. Mine barn er ikke guds englebarn, de er lik alle andre og verken bedre eller dårligere, men jeg prøver likevel daglig å fortelle dem at dersom noen barn begynner slik er det bedre å trekke seg bort eller bare ikke bry seg om det. Siden de er barn er det begrenset hva de forstår og hva de klarer eller ønsker å trekke seg vekk fra så det blir mange saftige historier under kveldstellet. MEN er det en ting Ingrid Mathilde er sår på er det håret hennes, hun er helt ærlig fortalt helt fortvilet over sitt korte nydelige hår. Idag kom hun hylene inn for at noen hadde sagt at hun ikke var en ekte prinsesse fordi hun hadde kort “baby” hår som små “babyer” hadde. Selv om Mathilde er liten av vekst ( 98 cm og 15 kg) er hun veldig skarp og hun forstår mer enn man skulle tro. Mange kaller henne “liten” og for “lillebabyen” fordi hun er så lita og nett der hun tusler rundt, men slik har hun nå begynt å bli lei seg for, noe som gjør mitt mammahjerte veldig vondt. Når hun idag kom inn å fortalte meg dette ble jeg helt sjokkert, hva skulle jeg si eller gjøre? Hun er jo ikke gamle jenta så jeg vil liksom ikke at hun skal bekymre seg så veldig for håret hennes, men nå gjør hun altså det. Hun lurte på om hun vær så snill kunne få langt hår, hun lovet å være snill jente og hun lovet å sitte stille når jeg skulle gre henne hvis jeg kunne gi henne dette. Uff.. Men når jeg fortalte henne at hun hadde nydelig hår og at det vokste etter som hun gjorde det og at på noen gikk det saktere enn hos andre knakk hun helt sammen, hun ble rett og slett helt knust.

Hun er helt fantastisk, men ønsker seg langt hår.. Er det noen mammaer der ute som har noen tips ? Tro meg, praten på hvor nydelig hun er slik hun er får hun hver dag, men dette med lengt hår har hun hengt seg helt opp i. Er det slik at hvis man klipper tuppene på små barn gror håret raskere og jevnere?  Dette har jeg nemlig ofte fått høre ..For min del spiller det ingen rolle om hun har langt eller kort hår, men for Mathilde er dette blitt viktig nettopp fordi  ”alle” andre jenter har LANGT hår… 

Trenger sårt litt mammatips, jeg vil nok tro jeg ikke er den eneste moren med et barn som ønsker seg langt rapunzael hår.  (?)