Bygger på en ny tillit, ny lykke og ny ærlighet. Så lenge man elsker hverandre kommer man seg igjennom alt<3 For et år siden bodde Håkon og jeg hver for oss, hadde planer om å gå hvert til vårt etter 6.5 år sammen. Jeg takker gudene for at vi har holdt sammen, fant ut av det, lærte av feil, reiste oss og det sammen.. Det å finne kjærligheten som 16.år …Noen som husker DEN følelsen, sin første kjærlighet.? Jeg husker jeg var stolt av så lite som at Håkon kom å hentet meg på skolen, at jeg fikk høre høre hvor kjekke han var… Håkon har alltid vært noe spesielt for meg og jeg husker hvor sjalu jeg ble dersom noen prøvde å ta min plass…. Den følelsen at jeg ikke fikk svar på tekstmeldingen mine fort nok, at jeg ble rar når han ikke svarte meg på tlf. Følelsen jeg hadde hver gang han ringte meg, verden rundt stoppet liksom opp!  Det som er så rart med alt er det at jeg har på det ene året nå lært å kjenne Håkon bedre enn jeg på de 6,5 årene tidligere.. Vi har vært igjennom mye tøft det siste året, men vi har stått sammen, taklet situasjonene, lært og lytte og lært å snakke sammen og ikke forbi hverandre. Vi lever liksom for dagen idag og ser på morgendagen som en ny bonus. Hver dag er en bonus, en verdifull bonus… 

Nå går vi snart inn i vårt 8.år sammen , om 2 år har vi vært samme i 10 år.. Det er rart, et tiår.. Vi har da skolebarn og er ikke fylt 30.år en gang. 

Du vet hva du har idag, men ikke hva du har imorgen…..