Tenkte at jeg skulle skrive et lite innlegg hvor jeg reflekterer litt over det å være en blogger, mor,kone og butikkeier. 

Ettersom bloggen og butikken her blitt større har også mengden av såkalte “konstruktive” kommentarer og meninger  også blitt større. Tro meg dere, jeg har stor forståelse for at folk har forskjellige meninger og synspunkter. Har verden nå blitt slik at dersom man velger å stikke seg frem å gjøre noe de fleste ikke  ville gjort ,har allmennheten da lov og rett til å si,skrive og mene akkurat hva de vil om deg? 

Jeg synes grensene for  hva man skal tåle og hva folk skal mene om andre har blitt strukket litt langt.? Selvfølgelig har jeg meninger og tanker om det meste, men det er ikke alt jeg føler for å dele med andre. Det er ikke alle emner,tanker,følelser og meninger jeg deler på bloggen, da jeg stort sett prøver å moderere meg fordi jeg vet det er mange forskjellige mennesker som leser bloggen min. Selv om ikke alle forstår det er hele bedriften min bygd opp pga bloggen, hadde jeg ikke hatt bloggen min hadde jeg ikke hatt butikken og firmaet mitt slik som det er idag. Derfor finner jeg det litt underlig at folk stadig vekk blir så veldig overrasket av at jeg endrer på interiøret, maler en vegg eller bytter sofa, tror dere virkelig noen hadde lest bloggen min om jeg hadde hatt det samme salongbordet idag som jeg hadde i 2007,at jeg aldri hadde flyttet på hvor lysestakene mine stod,at den samme lampen hang på akkurat samme sted i alle år og at de samme putene lå på akkurat samme sted i den samme sofaen. Dette er satt på spissen, men skrevet for å illustrere hvor dumme noen faktisk kan være. Jeg er stadig vekk å surfer på blogger og nettsider hvor jeg ser mye rart og lager meg som alle andre opp meninger om dette, men ser jeg noen som for eks. har “stygge” gardiner i stuen ( etter min mening) så føler jeg ikke da et behov for å måtte si dette til denne personen da de selv kanskje er veldig fornøyd med resultatet. Folk er forskjellige og  istedenfor å alltid kritisere hverandre, ville det ikke heller vært bedre å vært flinkere å rose hverandre,skryte eller rett og slett holde kjeft om vi ikke har noe positivt å komme med. 

Jeg føler selv at jeg finner meg i ganske mye (mer enn de fleste vet) , men noen ganger klarer ikke engang jeg å holde det tilbake. Å kalle meg stygg, barna mine stygge, eller huset mitt stygt -det er ikke konstruktivt, dette er hetsing og trakassering. Det å klage på meg, gjøre narr eller rett og slett slenge dritt er ei heller ikke konstruktivt.Jeg merker det er mange som ikke forstår forskjellen mellom konstruktiv kritikk og kritikk,hets og personangrep . Konstruktiv kritikk for meg er følgende eksempel ;Det er viktig å prøve å inspirere. Man må prøve å lirke det beste ut av folk ved å løfte frem det som er bra. For de delene som ikke er så gode, gjelder det å ikke være altfor bombastisk i kommentarene. Man bør unngå “du – dommer”, formuleringer som “du gjør dårlig arbeid” og “jeg vet best”

Dette er noe jeg synes alle burde legge mer vekt på og tenke nøye igjennom før man sier noe til noen eller legger igjen kommentarer på blogger,nettsider osv. Alle har vel opplevd kritikk, noen mer enn andre og for de som kanskje ikke alltid sitter i skuddlinjen er det veldig lett å fortelle de som sitter der at de skal bare slappe av, stå rolig og ta imot . Bak alle blogger sitter det en person, et menneske, med tanker og følelser som absolutt alle andre, det er ikke slik at så fort man åpner en blogg så gir det alle rett til å si akkurat det de føler der og da vie dette foraet. JODA, selv om mange bloggere har et åpent kommentarfelt så er ikke det en invitasjon hvor det står ;”HEI, her kan du slenge dritt, trakassere,mobbe og si hav du vil-for dette er en blogg ” fordi en blogger må tåle og finne seg i alt, de er ikke slik som oss andre mennesker-kritikk bare preller av dem. Selv om noen ser det slik. 

Noen har vist fått inntrykket av at jeg fremstiller meg og livet mitt perfekt,noe jeg ikke føler er tilfellet.Man må jo ta dette i betrakting , jeg skriver en interiørblogg med innslag av det som ellers skjer i livet. Fokuset på bloggen min er ikke er ikke hvor mye jeg og Håkon krangler, hvilken regninger som kommer i posten eller hvor grusom dag jeg kanskje har hatt.  Jeg prøver å holde en rød tråd her på bloggen og skrive om emner som interesserer meg og da gjerne positive ting, vil der ha masse følelser,liv,død og depresjon må dere gå andre steder. Dette er en livsstil blogg for oss interiørgale og all ” konstruktiv “ kritikk i verden kan ikke endre det. 

Det er nok noen som tar seg nær av dette også, men er det ikke alltid det? Og til alle dere andre koselige lesere -ha en nydelig kveld!